For å drive seterdrift med melkeproduksjon stilles flere krav fra myndighetene for å sikre både dyrevelferd, matsikkerhet og miljøhensyn. Her er en oversikt over de viktigste kravene:
1. Registrering og godkjenning
- Mattilsynet krever at alle gårdsbruk som driver med melkeproduksjon er registrert og godkjent. Dette inkluderer setre som tar med melkeproduksjonen til fjells.
- Produksjonslokaler og melkeutstyr må godkjennes av Mattilsynet, og det kan være krav om inspeksjoner for å sikre at hygienestandardene oppfylles.
- Mattilsynets informasjon - for deg som skal starte opp eller driver med produksjon av melk og meieriprodukter.
- Skjema og mer informasjon fra Mattilsynet: Registrering og godkjenning av næringsmiddelvirksomhet
2. Hygienekrav
- Melkeproduksjonen må følge hygieneforskriftene som gjelder for hele meierisektoren, også på setra. Det betyr at melking, lagring og transport av melk må skje på en måte som reduserer risikoen for bakterier og kontaminasjon.
- Vannforsyningen må være godkjent. Melketank, røranlegg og melkeutstyr må holdes rent og godt vedlikeholdt.
- Her finner du en utførlig oversikt over Nasjonale retningslinjer for hygiene i meieriindustrien (utarbeidet av TINE, Normilk, Rørosmeieriet, Q-meieriene og Synnøve Finden, 2017)
- Lenker til Internkontrollforskriften, Næringsmiddelhygieneforskriften og Animaliehygieneforskriften
- Lenke til Matloven
3. Dyrevelferd
- Setring med melkeproduksjon innebærer som regel beiting i utmark, og det stilles krav om god dyrevelferd i fjøset og på beite. Lov om dyrevelferd krever at dyra har tilgang til nødvendig mat og vann, tilstrekkelig ly for vær og vind, og at dyreholdet generelt tar hensyn til dyrenes helse.
- Det er krav om oppfølging av veterinær dersom dyrene blir syke, samt at tilsyn med dyra utføres jevnlig.
- Lenke til Dyrevelferdsloven
4. Produksjonslokaler og utstyr
- Setra må være utstyrt med egnede melkerom og evt. kjølerom for melka. I tillegg krever Mattilsynet at lokalene skal være bygd og innredet slik at de er lette å rengjøre, og det skal være skille mellom fjøs og eventuelle områder for videreforedling.
- Elektrisk utstyr og kjøleanlegg må overholde bestemte standarder, ikke minst på strømløse setre hvor man er avhengig av alternativ energiforsyning (f.eks. aggregat).
- Det er krav til smittesluse i fjøset for å forhindre spredning av sykdommer.
5. Beite- og miljøkrav
- Setring og beiting er viktig for å ta vare på kulturlandskapet. Dyretettheten på beitene må være bærekraftig og beitetrykket skal ikke skade vegetasjonen eller føre til erosjon. Generelt er det største problemet at det er for få beitedyr i utmarka, ikke at det er for mange.
- Det er også krav til gjødselhåndtering, særlig hvis setra har mange dyr og det er risiko for forurensning av vannkilder. Generelt skal husdyrgjødsel samles opp, lagres og disponeres slik at den ikke fører til forurensning eller fare for forurensning.
6. Dokumentasjonskrav
- Det stilles krav om løpende dokumentasjon i form av dyreholdjournal. Gårdbruker må ha oversikt over dyra (individnr, fødselsdato, dødsdato/slaktedato, foreldre), melkemengde, sykdom, veterinærbehandlinger, samt flytting inn og ut av dyreholdet og andre situasjoner der dyra kommmer i kontakt med andre besetninger.
- Alle dyr skal merkes med øremerker i hht krav fra Mattilsynet:
Krav til øremerking av sau og geit
Krav til øremerking storfe
- Husdyrregisteret er det offisielle registeret for storfe og småfe i Norge. Som gårdbruker er du selv ansvarlig for å gi korrekte opplysninger:
- Alle kalvinger, flytting og dødsfall/slakting hos storfe skal rapporteres til Husdyrregisteret innen 7 dager. Rapportering skjer gjennom Husdyrkontrollene eller Mattilsynets skjematjeneste.
- For småfe er det krav til årlig innrapportering av antall per 1. januar (frist 31. januar). Har du søkt om produksjonstilskudd blir dette registrert automatisk. Småfe skal også registres ved flytting.
- Krav til egenrevisjon gjennom KSL-standarden (Kvalitetssystem i landbruket).
KSL er et verktøy som bidrar til trygg matproduksjon gjennom å sikre at gårdsdriften oppfyller kravene til kvalitet, helse, miljø og sikkerhet. KSL er også knyttet til merkeordningen "Nyt Norge".
7. Krav til videreforedling og servering av melkeprodukter
- Hvis man ønsker å produsere f.eks. smør, rømme eller ost på setra, gjelder strenge krav til både produksjon og pakking. Mattilsynet har en oversikt over krav og utfordringer ved produksjon av melkeprodukt. Du må ha godkjent produksjonskjøkken, godkjent kjøle- og fryselinje, godkjente løsninger i utsalget og for servering. Sammen med Mattilsynet finner dere løsninger på gamle hus og nye innredninger og tilpasninger.
- Lenke til Serveringsloven
- Les mer under menyen Videreforedling på setra
8. Andre krav
- TINEs regler for varsling, gårdsvei, tappeplass, gårdstank og andre produksjonsforhold. Samme regler for produksjon og henting av melk gjelder på setra som ellers i året. Oppdatert informasjon finner du i TINE sin medlemsbok.
- For å hente melk på setra stilles krav til minste hentevolum. Daglig minimum melkemengde er p.t. 45 liter daglig melkemengde for ku og 25 liter for geit (vedtatt 2021).
- Fellesbeiter: To eller flere melkeprodusenter kan samarbeide om levering av melk via fellesbeiter i beitesesongen. Produsentene i et fellesbeite leverer melk fra felles fjøs, og avregnes basert på fordeling av levert melk. Meld inn fellesbeite hos TINE.
- Lenke til Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier
9. Alternative meierier
- Kvalitetskrav for leveranse til Q-meieriene
- Rørosmeieriet er ISO 22000-sertifisert med særskilte krav til valg og risikovurdering av alle leverandører, bl.a. krav til økologiske råvarer.
Følgende blir vurdert som viktige grunnforutsetninger:
Kompetanse: Det er viktig med kunnskap om teknologi og hygiene. Personer som arbeider med produksjon av melkeprodukter må kunne gi uttrykk for hva som er vesentlig for å sikre trygge produkt i egne produksjonsprosesser.
Kvalitet på rå melk: Status på forekomst av smittsomme sykdommer i besetningen må være kjent. For å sikre god råvarekvalitet er det viktig med fokus på friske dyr og spesiell fokus på å forebygge jurbetennelse og god kontroll med medisinbruk. I tillegg er det viktig å holde fjøs og dyr rene.
Ved upasteurisert produksjon er det spesielt viktig at virksomheten jobber for å holde nivået av bakterien Staphylococcus aureus så lavt som mulig.
Personlig hygiene: Det må være gode rutiner for håndvask, bruk av rene arbeidsklær og tilstrekkelig gode toalettforhold.
Renhold: Det må være godt og tilrettelagt renhold av mjølkeutstyr, annet produksjonsutstyr og lokaler.
Sonedeling: Det er viktig å kunne opprettholde rene soner. Soner kan deles i hele rom, men for små virksomheter kan det også være aktuelt å dele rom i ulike soner. Virksomheten skal ha en bevisst holdning rundt sonedelingen, og ha etablert rutiner for hvordan rene soner blir opprettholdt.
Vann: Det skal være hygienisk og fysisk/ kjemisk betryggende vannkvalitet. Dersom virksomheten ikke har vannforsyning fra godkjent vannverk men har egen vannforsyning, skal den være registrert etter gjeldende Forskrift om vannforsyning og drikkevann.
