Tidligere ble all kunnskap om seterdrift overført mellom generasjonene gjennom praksis. Et brudd i denne tradisjonen fører til hull i kunnskapen som må tettes. Ofte er heller ikke den gamle kunnskapen helt tilpasset dagens krav. Denne veilederen er derfor utviklet for å kunne gi råd om ulike sider ved seterdrift.
Det er gammel kunnskap at fjellbeite gir gulere smør. Men er melka sunnere?
Hanne Sickel i NIBIO har forsket på melkekvalitet ved beiting i fjellet. Melk fra kyr som beitet i stølsområder i Valdres og Hallingdal hadde bedre kvalitet sammenlignet med melk fra kyr som fikk mye kraftfôr og ble foret inne med silo/rundball. Stølsmelka hadde langt mindre av det usunne, mettede fettet og et høyere innhold av flerumettet fett. Resultatene støttes av forskning fra Alpene, som viser at botanisk allsidige beiter i fjellet gir gunstigere fettsyresammensetning enn grasdominert beite i lavlandet.
Grunnen er sannsynligvis de spesielle egenskapene ved beiteplanter i fjellet. Og gulfargen i smør, rømme og ost skyldes at beiting øker innholdet av fargestoffet betakaroten. Det er en av indikatorene på at kyrne har beitet i artsrike fjellområder. Les mer om dette på: https://www.nibio.no/nyheter/terroir-p-norsk--finnes-det
Kalving og laktasjon
Tidspunkt for kalving på en gard må tilpasses mange forhold. Driver du med setring kan avgjørende faktor være hvor mange kyr du kan melke på setra – hvor mange er det plass for. Kanskje noen avsina kyr kan gå igjen hjemme, mens resten er til fjells.
Melkeproduksjonen hos kyr kan ofte gå ned ved flytting på setra/bruk av utmarksbeite. Det kan hjelpe å justere kalvingstidspunkt, og unngå å ha vårbære/veldig høytytende kyr på setra.
Melkesystemer
På setra finner du hele spekteret - fra håndmelking til melkerobot. Hvilket system du velger vil bl.a være avhengig av både pris og behov. Sjekk mulighetene hos Fjøssystemer eller DeLaval.
Melkestall
En melkestall kan utformes i ulike varianter og størrelser. For geit er det også muligheter for flyttbar melkestall på hjul, som kan brukes både hjemme og på stølen (foto Ida Østvold Heensbakken):
Melkerobot
Flere steder tas det ut kyr fra besetninger med melkerobot opp på setra. Selv om kyrne er vant til roboten hjemme på garden, er de som regel fleksible og venner seg til seterliv og manuell melking. Det kan være en fordel å la de mest høytytende dyra/kyr som er tidlig i laktasjonen være igjen på gården for å slippe melkespreng og store dropp i produksjonen. Den største ulempen med "robotkyr" kan være at de ikke er vant til melking til faste tider, og dermed kan være vanskeligere å få hjem til fjøsstell.
Det finnes også mobile melkeroboter som kan flyttes sammen med hele buskapen opp på setra. Les mer bl.a. på https://www.agropub.no/fagartikler/med-melkeroboten-pa-setra
Både på setra og hjemme på garden er friske og sunne dyr alfa og omega. Veterinærene i ditt distrikt er kontaktpersoner hvis du har noen spørsmål.
Sinkyr
Kontroller jur som er avsinet minst to ganger i uka, spesielt mellom 15.juli og 15. august. Sommermastitt oppstår gjerne i denne perioden.
Sår på spener
Ved utmarksbeite kan det fort oppstå sår og rifter forårsaket av kratt og kjerr. Slike sår bør stelles, da de er et yndet tilholdssted for fluer. Vask med såpevann, helst lav pH, hvis såret ikke er reint. Hvis såret sitter på et sted som ikke er utsatt for møkk, la det være i fred, eventuelt spraye med Vetericyn. Gjenta daglig til overflaten tørker. Eventuelt kan det behandles med honningsalve eller sinksalve. Optima pH gel er også bra.
NB! Har du liggende en gammel "blåspray", som ble mye brukt til sårstell tidligere, sjekk hva den inneholder. Flere blå fargestoffer, f.eks. krystallfiolett, basic violet, metylrosanilin eller gentianafiolett skal ikke brukes til matproduserende dyr.
Jurbetennelse
Rifter eller sår på spenene kan øke risiko for jurbetennelse. Følg med på celletallet (vha schalmtest). Høyt celletall er ofte et tegn på at det er en infeksjon på gang i juret. Vær obs på at hos geit øker celletallet ofte på stølen/i beitesesongen, uten at det trenger å ha sammenheng med infeksjon.
Solbeskyttelse
For å unngå solbrenthet og såre spener/jur er det lurt å bruke solkrem.
Klauvpleie
Det er viktig for dyrevelferd og produksjon at dyra ikke har vondt i beina og ubehag når de beveger seg. Rundt 70–90 prosent av halthet hos ku er forårsaket av ulike klauvlidelser. God klauvpleie er viktig hele året, og til sommers må klauvene skjæres og stelles, i god tid før dyra flyttes på setra.
Storfe krummer ryggen før de viser tegn på halthet. Dyra bør gå og stå med flat rygg. Dersom ett eller flere dyr går og står med krum rygg, kan det være et signal om at klauvskjærer eller veterinær bør kontaktes, også før tydelig halthet.
Insekter
Insekter kan være plagsomme så vel for dyr som for mennesker, men det finnes gode midler til beskyttelse mot fluer og andre insekter, som også er godkjent for melkekyr. Kontakt veterinæren.
Jevn overgang i fôringa er spesielt viktig ved overgang fra innefôring til gjødsla beite. Høyt protein- og vanninnhold i graset kan medføre diaré. Det er også viktig å være oppmerksom på følgende:
Trommesyke
Trommesyke oppstår ofte når kua får tilgang på mye grønt gras like etter beiteslipp. Det kan være fare for trommesyke ved beiting av kløverrik eng. Årsaken er skumdanning i vomma og opphopning av gassbobler. Kua blir oppblåst på venstre side, og i ekstreme tilfeller også på høyre side. Kua blir tungpustet og blir til slutt liggende. Nødhjelp: gi kua en liter soyaolje. Sett kua med framparten høyt og la ho få en neve høy eller halm dyppet i tjære å tygge på. Dette vil øke spyttsekresjonene, som demper skumdanninga. Tilkall veterinær. Tilgang på høy før beiteslipp kan virke forebyggende.
Graskrampe
Denne sykdommen skyldes ubalanse i forholdet mellom kalsium og magnesium i kroppen. Graskrampe oppstår vanligvis kort tid etter beiteslipp. Symptomene er nedsatt fôropptak, nervøsitet, ustø gange og/eller krampe. Døden kan inntre raskt. Tilkall veterinær umiddelbart.
Nitratforgiftning
Kraftig gjødsla raps og raigras høstet/beitet på et tidlig stadium kan føre til blodforgiftning. Nitrat i graset omdannes til nitritt i vomma. Nitritt oppsugd av blodet gjennom vomveggen vil føre til blokkering av blodets evne til å ta opp oksygen, hemoglobinet forveksler nitritt med oksygen. Typiske symptomer er pusteproblemer og misfarga slimhinner. Kyr som får kraftfôr er mindre utsatt for forgiftning.
Vei til setra
Skal du bygge vei til setra di, eller legge om eksisterende vei slik at tankbilen kommer lettere fram? Husk at bygging av landbruksvei er søknadspliktig, ta kontakt med din kommune for å få skjema og veiledning.
Krav til adkomstforhold for tankbil og -sjåfør :
Vann og avløp på setra
Et fellestrekk for alle setre er at de ligger nær en vannkilde, om det er i form av bekk eller innsjø/tjern med god vannkvalitet. Ikke alle setre har innlagt strøm på setra og må derfor tenke ut egne løsninger.
Mattilsynet stiller krav til vannkilden for melkeproduksjon på setra. Vannet skal være rent, med god pH, fri for jordpartikler og bakterier. Det kreves at du tar vannprøver noen ganger gjennom setersesongen, legg inn rutiner for det i internkontroll-rutinene dine. Les mer detaljer i Veileder for drikkevannsforskriften fra Mattilsynet.
Folkehelseinstituttet har laget en brosjyre om drikkevann, med råd om hva du bør ta hensyn til når du har, eller planlegger, vannforsyning.
Gode løsninger for varmt vann
Det finnes mange gjennomtenkte løsninger for varmtvann på setra. Vedfyrt varmtvannskjel er kanskje den mest brukte.
Eksempler på tekniske løsninger for godkjent produksjonsvann
Jordpartikler kan være et problem i naturlige vannkilder. Flere har løst dette med UV-filter for å rense vannet. Et UV-anlegg består av kamre med UV-lamper der vannet bestråles og kontrollskap der UV-effekten overvåkes kontinuerlig. De ultrafiolette strålene tar knekken på de fleste mikrober (bakterier, virus, protozoer etc.) ved at mikrobene påføres ulike skader. UV-bestråling er den vannbehandlingsmetoden som benyttes ved klart flest vannverk i Norge. Det finnes flere UV-anlegg for små forhold i handelen, se eksempel på et slikt i bruk i filmen fra Renndølsetra under. For Staphylococcus aureus er det nødvendig med en UV-dose på 6,6 mJ/cm2.
Se hvordan Renndølsetra har løst utfordringer med vann og rensing, kjøling mm. Her får du også tips om seterturisme:
Avløp
Vann som kommer inn må ut igjen. Det er et krav at bygninger med innlagt vann, må ha godkjent avløpssystem med renseeffekt for å få vannet ut igjen. Det må sendes søknad til kommunen om godkjennelse av avløpsanlegg, ta kontakt med egen kommune for å få hjelp og veiledning.
På www.avlop.no som driftes av NIBIO ligger det mye informasjon om mindre avløpsanlegg.
En av utfordringene som seterbrukere står overfor, er tilgang på bærekraftige og stabile løsninger for energiforsyning på setra. Om lag halvparten av setrene er ikke tilkoblet strømnettet. Det er mange muligheter for å lage egen strøm i små porsjoner, eksempelvis mindre solcelleanlegg eller en liten vindturbin på taket. Dette kan gi nok strøm til å ha leselys over senga og i seterstua, men ikke nok til å dra melkeanlegget. Da er dieselaggregat ofte løsningen. Det anbefales å bygge inn aggregatet slik at det ikke synes i tunet, og da bråker det også mindre.
Diesel, vedlikehold og fornyelse av dieselaggregat er en betydelig driftsutgift, og det er helles ikke klimavennlig. I prosjektet "fossilfri seterdrift" (2020-23) ble det lagt til rette for at ei pilotseter i Nord-Østerdal skulle bli selvforsynt med fornybar energi i form av solceller og batteri. Det langsiktige målet er etter hvert å kunne få på plass mer kostnadseffektive og bærekraftige alternativer til dieselaggregater.
Les Sluttrapporten fra prosjektet Fossilfri seterdrift (Norges Vel, 2023).
Mye av vårt etablerte kulturliv har sitt utspring i tradisjoner og inspirasjon fra seterlivet. Kulokk, vakre malerimotiv, huldra og de underjordiske, klestradisjoner, og ikke minst i fortellertradisjonen. Våre store diktere Bjørnson, Ibsen og Vinje har alle skildret seterlivet og seterkulturen i litteraturen.
Stølsliv i poesi og prosa –
Det er i underkant av 100 forfattere, mer eller mindre kjente, som de siste 250 år har skrevet om seterliv – på godt og vondt. Men mest om det gode, romantiske, solvarme seterlivet.
Asbjørnsen og Moe, Aasmund O. Vinje, Sigrid Undset, Anne Karin Elstad, Ivar Kleiven, Olav Aukrust, Bjørnson og Ibsen, Jacob B. Bull – mange gode forfattere har opplevd setra og skrevet ned sine historier.
I boka «Eg gjekk meg opp til seterli» skrevet av Anne-Kari Skardhammer og Aud Søyland (Bokklubben, 1981) er 60 forfattere gjennomgått og sitert med utdrag av sine dikt og fortellinger om seterlivet.
Visene og musikken –
«Markje grønast, snjogen bråna, ….», «Eg gjekk meg opp til seterli, til jenta mi ….», » Eg gjette Tulla i femten år, ….», «Ola Jonson, Ola Jonson, no lokkar eg fe….», «På solen jeg ser, det lider alt frem….» , «Oss ha gjort ka gjærast skulle, ysta ost og kinna smør…». Kjenner du igjen de første strofene av gamle viser om dyr på beite, kyr på setra, budeier og gjeting?
EVIG SKULLE DET VÆRA
Evig skulle det væra
å stå ved ei seterbu
og høre kløkk i massingbjella
og kveldsmett drunn frå ku -
Evig skulle det væra
å kakke lint på ei dør
og ane váre jentefoten
og knest i grueglør -
Evig skulle det væra
å ligge på lubbin arm
og kjenne heite søkk av hjertet
i linkvit kjærestbarm -
Evig skulle det væra
og vakne opp ved gry
og stige i hå på våte volden,
elgbeint og logn og ly -
Evig skulle det væra
å gå i den onge dag
og høre jenteløfter ringe
i hugen som klokkeslag -
Men ongdommen flyger i frå deg
så skygg som en villfugl-veng.
Og livet er itte slik det vart sagt
ei natt i ei seterseng.
Hans Børli
I nyere tid er kulokk samlet på CD av Eli Storbekken. I Trøndelag synger Geir Egil Larsen viser fra seterlivet og på Brimisetra i Innlandet møter du Hans Brimi med felemusikk. Vi har mange gode utøvere av seterkultur også i dag.
Bildende kunst –
Nasjonalromantikken utover 1800-tallet ga oss mange flotte maleri fra seterlivet, fjell og fosser, kyr og budeier i bunad. Kunstnere som Hans Gude, Adolf Tidemand, Anders Askevold, Christian Skredsvig, Johannes Flintoe, Nikolai Astrup og mange, mange lokale har festet inntrykkene fra seterlivet til lerret.