Det er gras- og urterike områder som gir best fôrkvalitet. Er det i tillegg næringsrikt og fuktig jordsmonn, blir områdene fort favoritter hos beitedyrene. Grasinnholdet fremmes av beiting, en ser det godt i gamle ubrukte beiteområder som blir tatt i bruk igjen. Beiteverdien i et område er derfor avhengig av tre ting: at det faktisk beites, produksjon av beiteplanter og av næringsverdien i disse.
Kyr og geiter velger selv fort ut de områdene som er de beste beitene. I tillegg har de favorittplasser for kvile, enten med god utsikt eller med godt ly for regn og vind, eller kanskje begge deler om en er heldig. La beitedyra utforske terrenget i nærområdet til setra, gjerne med litt vennlig gjeting og dirigering i starten, der de får hjelp til å finne de egna områdene både til beiting og kvile. Etterhvert danner de seg sitt eget mønster i bruken av utmarka.
Yngve Rekdal har vært forsker i NIBIO og har gjennom mange år studert og registrert utmarksbeite i store deler av landet. I rapporten Utmarksbeite – ressursgrunnlag og beitebruk (2021) omtales beiteressurser i utmark og på innmarksbeite, samt beitebruk i de fleste av landets fylker.
Sambeiting småfe og storfe er det beste for å holde beitet nede. Sau som slippes tidlig på beite om våren tar for seg av bjørkeskudd, urteblad og hvitveis. Lyset slippes ned til grasartene og senere urteplanter som kyr og storfe liker. Storfe bruker tunga til å samle grastuggene med, og biter derfor ikke plantene så langt ned som småfe og hest.
Sau og geit er selektiv på hva de eter. Sau velger i matfatet ut fra følgende rekkefølge: urter, gras, starr, deretter lyng, busker og trær. Sauen liker å trekke etter friske beiter etterhvert som snøen tiner oppover liene og fjellet. Geita er stadig i bevegelse når den eter, omtrent som reinen, og kan gå flere kilometer om dagen. Geita liker godt lauv fra trær og busker, einer og blomster. Hesten er den som tar sølvbunka og dermed kan hjelpe til med å redusere tuene på setervangen. Hesten ble tidligere sluppet på beite i det snøen forsvann, den tar også for seg av lauvskudd i tillegg til grastuene.
Tips før beitesesongen
Slipp dyra ut i tide, optimal grashøyde for storfe ved beiteslipp er 8-10 cm.
Gi surfôr inne og øk beitetida gradvis for å hindre for brått fôrskifte.
Jevn overgang i fôringa er spesielt viktig ved overgang fra innefôring til gjødsla beite. Høyt protein- og vanninnhold i graset kan medføre diaré. Det er også viktig i denne forbindelse å være oppmerksom på følgende sykdommer/forgiftninger:
Trommesyke
Trommesyke oppstår ofte når kua får tigang på mye grønt gras like etter beiteslipp. Det kan være fare for trommesyke ved beiting av kløverrik eng. Årsaken er skumdanning i vomma og opphopning av gassbobler. Kua blir oppblåst på venstre side, og i ekstreme tilfeller også på høyre side. Kua blir tungpustet og blir til slutt liggende. Nødhjelp: gi kua en liter soyaolje. Sett kua med framparten høyt og la ho få en neve høy eller halm dyppet i tjære å tygge på. Dette vil øke spyttsekresjonene, som demper skumdanninga. Tilkall veterinær. Tilgang på høy før beiteslipp kan virke forebyggende.
Graskrampe
Denne sykdommen skyldes ubalanse i forholdet mellom kalsium og magnesium i kroppen. Graskrampe oppstår vanligvis kort tid etter beiteslipp. Symptomene er ned satt fôropptak, nervøsitet, ustø gange og/eller krampe. Døden kan inntre raskt. Tilkall veterinær umiddelbart.
Nitratforgiftning
Kraftig gjødsla raps og raigras høstet/beitet på et tidlig stadium kan føre til blodforgiftning. Nitrat i graset omdannes til nitritt i vomma. Nitritt oppsugd av blodet gjennom vomveggen vil føre til blokkering av blodets evne til å ta opp oksygen, hemoglobinet forveksler nitritt med oksygen. Typiske symptomer er pusteproblemer og misfarga slimhinner. Kyr som får kraftfôr er mindre utsatt for forgiftning.
Kilde: Grovfôrskolen - Norsk Landbruksrådgiving
Norskutviklede Nofence er verdens første virtuelle gjerdesystem for beitedyr. Med Nofence-bjeller på dyra får du kontroll på dyreflokken og beitene dine fra mobilen. Ingen fysiske gjerder må settes opp eller vedlikeholdes.