Setra som reiselivsprodukt har eksistert siden setrenes opprinnelse. Mang en ferdamann har overnatta på setre i fjell og daler, og mange av turistforeningens hytter i dag er opprinnelig setre.
Setra er et komplekst reiselivsprodukt som "alle" har et forhold til. Det er en opplevelse å få komme til ei seter. Det skal være ekte, det skal være kvalitet, ryddig, rent og pent - og ofte er det en kombinasjon av tradisjon og moderne produksjon. Husk at setra er et vindu inn mot landbruket og seterbruk generelt, og de besøkende må få et godt inntrykk når de ankommer. Det er også viktig å huske å ta vare på deg selv oppi det hele - sørg for å få kvalitetstid og privatliv også for deg og familien!
Skålbergsætra - ei museumssæter i Nord-Odal. Foto: Knut Ola Storbråten
Vertskapsrollen er sentral
Du må tørre å gi av deg selv og ha tålmodighet til alle mulige spørsmål. Vær bevisst på at du er vert allerede fra første telefon, eller første møte ute på tunet. Bevissthet gjelder i hvordan du er kledd, hva du gjør og hvordan du snakker/svarer. Vertskap er at du tar hånd om kundene og gir dem en god opplevelse. Det handler om møter mellom mennesker, og at kunden skal føle seg velkommen og trygg. Hele familien må enes om at vi er vertskapet, snakk om det og forbered dere i god tid foran neste års setersommer.
Som vertskap er du gårdens/setras og stedets historieformidler, alle steder har en god historie knyttet til seg. Hva har skjedd på stedet gjennom generasjoner, hvordan har du utviklet produktet ditt og hvilke planer har dere framover?
Du må være lokal, men bli ikke privat. Historien må være relevant og sammenhengende og kunne knyttes til alt fra landskap og ting, til menyer og oppskrifter. Vær bevisst på hvilken historie og tradisjon som har gitt deg grunnlag for å velge dine råvarer. Fortell hvorfor denne retten serveres på akkurat denne måten på denne setra.
Vær god på å ta deg betalt for dine produkter. Seterprodukter er håndverk av høy kvalitet og er vel verdt sin pris! Husk at du allerede har investert mye i både lokaler, utstyr og egen kompetanse før du er kommet så langt at produktet kan selges. Har du utsalg av produkter på setra er også det å komme til seters en del av totalopplevelsen, og kan gjenspeiles i produktprisen.
Er du en liten bedrift, kan regnskapet føles uoverkommelig, men det finnes mange gode regnskapsprogram som gjør dette enklere. Eksempelvis kan Fiken være et godt alternativ for enkeltpersonsforetak/små bedrifter.
Det er i utgangspunktet krav om kassasystem ved alt salg, men det gis unntak dersom du driver ambulerende/sporadisk kontantsalg, og salget eksklusiv mva er under 3 ganger folketrygdens grunnbeløp (3G, som pr 2024 tilsvarer kr 372 084) i løpet av et regnskapsår. Du må da dokumentere kontantsalget på en av disse måtene:
Eksempel på ambulerende virksomhet er salg av frukt og bær fra veikant om sommeren, salg på messer og torg o.l. Salg av rømme på enkelt vis fra sætra må kunne sidestilles med sommersalg av jordbær. Har du derimot rømmen i gårdsbutikk hjemme på gården, med salg regelmessig av landbruksprodukter hele året, regnes ikke dette som sporadisk – selv om omsetningen eks mva ikke overstiger 3G.
Bankterminal og betalingsløsninger på mobil: En bankterminal er i seg selv ikke et kassasystem. Det finnes imidlertid mange leverandører som tilbyr integrerte løsninger for kassasystem og bankterminal. Heller ikke betalingsløsninger på mobil (for eksempel Vipps) kan i seg selv erstatte kravet til kassasystem.
Mer informasjon om kassasystem finnes hos Altinn.
Holmsætra i Øyerfjellet. Foto: Knut Ola Storbråten
1. Kontakt Mattilsynet i begynnerfasen av ideen din. Skal du lage egne produkter må du ha godkjent produksjonskjøkken, godkjent kjøle- og fryselinje, godkjente løsninger i utsalget og for servering. Sammen med Mattilsynet finner dere løsninger på gamle hus og nye innredninger og tilpasninger. En god kilde til informasjon og kunnskap er også Norsk Gardsost.
2. Ha gode produkter som skiller seg litt ut. Vær særegen, og få fram det lokale preget. Ha en klar profil når det gjelder vareutvalg og rendyrk den. Mat og mattradisjoner med lokalhistorisk forankring selger, men en vri med nye smaker kan også være en fordel.
3. Finn ut hvilken åpningstid du og familien ønsker, eller kan leve med. Legg opp ambisjonene etter det. Er du åpen for å ha kunder rundt deg hele døgnet, kan du ha produktutsalg, servering og samtidig ha overnatting i den gamle seterstua. Ønsker du å ta kveldsstellet sjøl og kunne ha fri om kvelden, tilbyr du åpningstid på dagtid for utsalg og/eller servering.
4. Skilt er viktig, kunden må finne fram til deg. Egne skilt er ikke lov på offentlig vei, kun på privat vei. Organisasjonen Hanen er Statens Vegvesens behandlingsorgan for søknader om skilt langs offentlig vei. Mer informasjon om skilting finner du her.
5. Setra må markedsføre seg, for å få kundene inn på rett setervei. Markedsføring er en investering for å tjene penger. Lag en god markedsplan, der du bestemmer – hvor mye penger kan jeg bruke, hvor skal jeg annonsere for best å nå mine kunder, hvordan gjør jeg det (SoMe, annonse, artikkel, plakat, brosjyre...).
6. Nettverk er lurt, både for å ha noen å snakke med som har holdt på ei stund, og for å hjelpe hverandre. Hanen er en god organisasjon for småskalabedrifter innen gardsmat og bygdeturisme. Det finnes sannsynligvis også et reiselivsretta nettverk nær deg som det kan lønne seg å delta i, for å bli med i sommerbrosjyrer og fellesannonser, få tilbud om møter og kurs mm. Eller kanskje setrene i området kan starte sitt eget nettverk, som det er gjort bl.a. i Snåsa, Leksvik og Sunndal.
7. Ta forholdsregler for å unngå å få smitte inn i fjøset ved å følge krav til smittesluse.
Ved besøk fra utlandet gjelder følgende: Personer som har vært i kontakt med utenlandsk dyrehold skal vente minst 48 timer fra ankomst til Norge til de har kontakt med norsk dyrehold. Det gjelder også husdyr på beite. Kommer de fra områder med munn- og klauvsjuke skal det gå minst 72 timer; grunnen til dette er at munn- og klauvsjukevirus kan overleve i luftveiene til folk i inntil tre døgn. Klær, støvler og annet utstyr som er brukt i besetninger i andre land skal ikke brukes i norske dyrehold. Ta gjerne kontakt med veterinæren ved ditt lokale Mattilsyn for å få råd om hvordan du skal forholde deg.
8. Tilskudd: Noen fylker gir spesifikke tilskudd til besøkssetre, dvs. seterdrift tilrettelagt for turisme. Statsforvalteren stiller nærmere vilkår, f.eks. krav til driftsperiode, melkeproduksjon, bevertning, formidling, overnatting eller kulturtilbud, samt krav til dokumentasjon av disse aktivitetene. Sjekk Regionalt miljøtilskudd hos Statsforvalteren i ditt fylke. Det kan vanligvis ikke for samme seter søkes om både Setertilskudd og tilskudd til Besøksseter.
På Herdalssetra på Sunnmøre er det aktiv beiting og god tradisjonell bruk av setrene, i tillegg til seterturisme: