En kort vekstsesong i fjellstrøkene gjør at grovfôrproduksjon på setervollene blir begrenset til en slått, vanligvis i midten/slutten av juli. Ofte blir slåtten kombinert med beiting. Grovfôrproduksjon foregår på to måter; enten gjennom en intensiv drift med jevnlig fornying av enga ca hvert 4.- 5. år, eller gjennom en mer ekstensiv driftsform der enga sjelden eller aldri blir fornyet. Dette skyldes et karrig jordsmonn med innslag av både stein og grunnfjell, som gjør driften av jorda tungvindt. Hvilken driftsform som er mest aktuelt vil variere fra seter til seter, beliggenheten av setra og hvor viktig seterfôret er som vinterfôr på gården.
Såfrøblandinger
Når enga skal fornyes, bør man vurdere bruken av setervollen for å kunne velge den såfrøblandingen som er best egnet. Skal det høstes høy, skal det tas en slått og evt beites i tillegg, hvor mange års omløp på enga er det tenkt?
Ofte blir enga på setra gammel, og sjelden pløyd opp, og man bør velge såfrø deretter. Man bør satse på å så i planter som overvintrer gjennom flere år, samt at det har god smaklighet for dyrene. Bruker en såfrøblandinger med hardføre sorter av engrapp, engsvingel, timotei, hvitkløver og rødsvingel, så skulle man ha en såfrøblanding som holder seg godt gjennom mange år. Husk at våren kommer sent og vinteren kommer tidlig på setervangene, og derfor må det også være grasarter som er tilpasset denne korte vekstsesongen.
Det finnes også en del gammel slåttemark rundt om på setrene. Her er det lenge siden eller aldri jorda både er pløyd og gjødslet. Artsmangfoldet i denne typen eng er stort, i og med at det er naturgras som vokser her med et stort innslag av urter.
Gjødsling
Dersom grovfôret fra setra er en viktig del av vinterfôret, og/eller beites, er det viktig at enga gjødsles deretter. Med bakgrunn i jordprøver bestemmes det hvilken type gjødsel man bør tilføre, og i hvor store mengder. Dette sikrer at dyrene får et grovfôr og/eller beite av god kvalitet mtp protein-, energi-, vitaminer- og mineralinnholdet i fôret.
På enkelte setre brukes det husdyrgjødsel i kombinasjon med fullgjødsel på enga, mens andre bruker bare fullgjødsel. Atter andre bruker ikke gjødsel på enga. Det som bestemmer om det blir gjødslet og hvilken type gjødsel som eventuelt blir tilført, er foruten jordprøver; bruken av enga og transportavstanden ifra gården og til setra. Er det lang vei, så blir det ikke brukt husdyrgjødsel her, men fullgjødsel istedenfor. Det er viktig at enga ikke gjødsles for sterkt, ettersom vekstsesongen her er kort. Blir det tilført for store mengder gjødsel, så vil dette føre til at plantene går ut om vinteren, og plantedekke året etterpå blir tynt.
Der det er gammel slåttemark blir det ikke gjødslet. Dette fordi at det ikke er behov for å få store avlinger her, og/eller at dette er en sart natureng som ikke tåler å bli gjødslet. Gjødsles det her vil plantesammensetningen i enga forandre seg, og mange urter vil forsvinne.
Forfatter: Anne Karin Botnan, Landbruksrådgivinga