Seterveileder

Ofte stilte spørsmål

Hva skal til for å få setertilskudd?

Pr 2024 gjelder følgende:

  • Du må ha melkeproduksjon på setra i minst 4 uker.
  • Du må ha nødvendige godkjenninger for den virksomheten som foregår på setra. Se mer under Krav og regelverk.
  • Minimum melkeproduksjon pr døgn:
    • 45 liter kumelk
    • 25 liter geitmelk
    • 15 liter sauemelk
  • Du må levere melka til meieri eller videreforedle på setra. Du kan også bruke deler av produksjonen til videreforedling, og levere resten av melka til meieriet.
  • I søknaden må du oppgi antall deltakere på setra og merke av setra på kart.

Hvor mye kan jeg få i tilskudd?

Pr 2024 er minimums-satsene:

  • 80 000 kroner hvis du setrer i 4-6 uker
  • 100 000 kroner hvis du setrer i mer enn 6 uker

Det er Statsforvalteren som tildeler setertilskuddet gjennom Regionalt Miljøprogram (RMP). Noen fylker gir høyere tilskudd, og ekstra tilskudd f.eks. ved videreforedling. Tilskuddet utmåles per seter. Det betyr at hvis du har andel i en fellesseter, vil tilskuddsbeløpet deles likt mellom medlemmene. Samdrifter regnes som et foretak, og kan setre alene eller være med i en fellesseter.

Se utfyllende informasjon under Søke tilskudd.

Gis det ekstra tilskudd til besøkssetre?

Noen fylker gir tilskudd til besøkssetre, dvs. seterdrift tilrettelagt for turisme. Det kan vanligvis ikke for samme seter søkes om tilskudd til både «Drift av seter» og «Besøksseter».

Statsforvalteren stiller nærmere vilkår for slike tilskudd, f.eks. krav til driftsperiode, produksjon på setra, bevertning, formidling, overnatting eller kulturtilbud, samt krav til dokumentasjon av disse aktivitetene. Sjekk Regionalt miljøtilskudd hos Statsforvalteren i ditt fylke.

Hvordan unngå dropp i melkeproduksjonen på setra?

Det er en kjent utfordring at melkeproduksjonen hos kyrne kan gå ned ved flytting på setra/bruk av utmarksbeite. Det kan hjelpe å justere kalvingstidspunkt, og unngå å ha vårbære/høytytende kyr på setra. Det kan også være en mulighet med tilleggsfôring, spesielt siste del av setersesongen.

Noen løser problemet med å ha gamle kuraser på setra. Disse er ikke like høytytende som NRF, noe som kan være en fordel på setra, og de kan i tillegg være bedre tilpasset utmarksbeite. Det gis ekstra tilskudd til bevaringsverdige kuraser.

Er det mulig å ta ut noen kyr fra besetninger med melkerobot og flytte på setra?

Dette er fullt mulig og gjøres flere steder. Selv om kyrne er vant til roboten hjemme på garden, er de som regel fleksible og venner seg til seterliv og manuell melking. Det kan være en fordel å la de mest høytytende dyra/kyr som er tidlig i laktasjonen være igjen på gården for å slippe melkespreng og store dropp i produksjonen. Den største ulempen med "robotkyr" kan være at de ikke er vant til melking til faste tider, og dermed kan være vanskeligere å få hjem til fjøsstell.

Det finnes også mobile melkeroboter som kan flyttes sammen med hele buskapen opp på setra. Les mer bl.a. på https://www.agropub.no/fagartikler/med-melkeroboten-pa-setra

Er det tillatt å flytte dyr fra et område til et annet?

Det er uproblematisk å flytte dyr f.eks. fra gården til setra, så lenge den driftsansvarlige er den samme på begge anleggene.

Utover dette er det nokså strenge restriksjoner på å flytte småfebesetninger for å unngå smittespredning. Les Mattilsynets regelverk her: Regler for flytting av sau og geit

For storfe gjelder følgende ved forflytning i Norge:
Storfe som flyttes fra ett anlegg i landet til et annet følges av en egenerklæring som bekrefter at alle de følgende vilkårene er oppfylt:
a. Dyr i avsenderanlegget har ikke vist tegn på smittsom sykdom de siste 14 dagene før flytting.
b. Dyret har oppholdt seg mer enn 30 dager i avsenderanlegget før flytting, med unntak av dyr som er født på anlegget.
c. Avsenderanlegget har i løpet av de siste 14 dagene ikke mottatt storfe, svin og dyr fra kamelfamilien fra andre anlegg, fellesbeiter eller dyreansamlinger.
Egenerklæringen skal ikke være eldre enn 7 dager. (Første og annet ledd gjelder ikke for flytting til og fra beite).
Hele Landdyrforflytnings-forskriften kan leses her.

Jeg har lyst til å ta imot besøk av turister på setra. Hvordan går jeg fram?

Under menyen Besøksseter / seterturisme finnes mange gode råd for oppstart av seterturisme, videreforedling og matutsalg.

Kan jeg bygge ei ny seter hvor som helst / er det mulig å flytte ei seter til et nytt sted?

For å kunne bygge nytt eller evt flytte ei seter må det i utgangspunktet ha vært seterdrift på stedet tidligere. Istedenfor å bygge ny seter, kan det være mulig å leie seter som ikke brukes lenger. Landbrukskontoret i kommunen din kan ha tips.

Generelt er det viktig å ha gode vannforhold på stedet. Det er også en fordel å ha en inngjerdet setervoll der dyra kan gå den første tida for å roe ned og knytte seg til stedet før de slippes ut i utmarka. Inngjerdingen kan også brukes til nattbeite. Les mer under Etablering av ny seter.

Lenke til Forskrift om seter og tilleggsjord m.m. i statsallmenning (Seterforskriften)

Hvordan kan jeg skaffe meg en kyndig budeie / hvordan kan jeg skaffe meg setererfaring?

Sjekk Markedsplassen på Norsk Seterkultur sine nettsider. Her kan du både finne folk som søker jobb og setre som trenger arbeidsfolk.

Ønsker du å lære mer om setring finnes flere kurs, bl.a. i regi av Inner Gammelsetra i Grøvuddalen og på Olestølen i Øystre Slidre.

Her finnes informasjon om seterbygningene

Her finnes informasjon om tilskuddsordningene og krav og regelverk

crossmenu